Valper - Shiba oppdrett
Ta deg en tur inn og titt på valpene til 
Trykk på logon▼ 
Vi venter ingen valper  Avl/Valper

Våre tisper er avlsforsikret i Agria Dyreforsikring hvilket gjør at valpene leveres med 5 års garanti for skjulte feil og mangler. Velkommen for en hyggelig valpeprat! 
Gjengitt med tillatelse Kennel Strias Beagler /av Janne og Egil Sandbakken Drektighet_________________________________________________________________ Drektighetstid: I gjennomsnitt er en tispe drektig 63 døgn fra parring, med en variasjon på 56 til 72 dager. Variasjonen skyldes flere årsaker, men den viktigste faktoren er når tispen har hatt eggløsning. Tegn på drektighet: - Dersom vulva fremdeles er hoven etter løpetid.
- At tispen føler seg dårlig i uke 3 og/eller uke 5
- I blant kommer det en blødning fra vulva noen dager i uke 3
- Spenene får en svak rosafarge fra uke 4
- Spene og jurforstørring i fra uke 5
- Større bukomfang fra uke 5
- Klar, seig væske fra utflod fra uke 4-5
- Fosterbevegelser fra uke 7
Valpenes utvikling__________________________________________________ 1.+ 2. + 3. Uke Etter en vellykkede parring transporteres egget i egglederen, og celledeling begynner. Etter 8-12 dagar foster består av 16 celler, også kalt morula stadiet, og på den størrelsen, vil det inn i livmoren. Celledelningen fortsetter i livmoren. Fosteranlegget er i den kommande uken har ikke festet seg til livmoren, men flyter fritt omkring. Mitose fortsette i livmoren. Etter ca. 3 uker, med en variasjon på mellom 17-22 dager, er fosteranlegget fritt fordelt i de to livmorsidene, og er nå i gang med å feste seg til livmorveggen. Fosteranlegget er på dette tidspunket ca 1 cm langt og minner om en liten fisk med utvekster, som senere skal bli til for og bak ben. Der fosteranlägget er festet til livmoren, dannes morkaken, som skal bli fosteret sin forbindesle med moren. |  |
Igjennom morkaken, tilfører tispen de næringstoffer som fosteret trenger i den kommende utviklingen. Over hele morkaken, tispe bringer næringsstoffer til fosteret skalaen bruk i den videre utviklingen. Fosteret er koblet til morkaken via navlestrengen sin.  |  | Tispen`s livmor. - Ovary
- Uterine Horn
- Uterine Body
- Vagina
- Bladder
- Fallopian Tube
|
Uke 4 Man kan nå tydelig skille mellom for-og bakben. Ørelappene er synlige som små flipper, og øret og øynene blir dannet denne uken. Fosterhinnene kan på dette stadiumet kjenne som små bobler på 2,5 cm. Drektighet kan påvises ved ultralyd. Bildet viser et foster som er 30 dager gammelt |  |
Uke 5 I løpet av denne uken formes øyenlokkene, og anlegg for værhårene på overleppe og over øynene dannes. Ørelappene vokser slik at den nesten dekker over øreinngangen. Fem par dievorter, samt de ytre kjønnsorganene begynner å utvikles. I denne uken vil fosteres labber begynne å forme det som senere skal bli tredeputer og tær. Cirka ved dag 33 lukkes gommene, så etter denne datoen kan ikke leppespalte lengre oppstå. Nå er den perioden som innebærer mest risiko, der kjemikalier og andre stoffer kan skade forsterest, over. Nå begynner utviklingen av tarmsystemet, som på dette stadiet forsatt er i navlestrengen. Tispen vil først nå vise tegn på drektighet med endret oppførsel, men buken har ikke enda forandet form. Uke 6 Ørelappene og øyelokkene vokser og dekker i slutten av uken øreganger og øyner. De ytre kjønnsorganene begynner å forandre seg i retning av hann og hun kjønnsorganer. I begynnelsen av uken skilles tærne helt, og i slutten av uken vil klørne bli dannet. Værhår begynner å vokse ut av anleggene som ble dannet uken før. Tarmsystemet forlater navlestrengen og begynner seg i den endelige plasseringen i bukhulen. Hos tisper ses svak rosafarging av dievorter, og avhengig av antall valper i livmoren vil buken begynne å tilta i omfang. Uke 7 I løpet av denne uken vil kroppsbehåringen vokse ut, og fargemarkeringer vil kunne ses. Labbene og tredeputene er nå ferdig utviklet. Fosteret likner nå den ferdige valpen, men kan ikke overleve utenfor livmoren. Fra dette tidspunket er det vare størrelsen som forandres. Forbening i beina er nå kommet så langt at man fra dag 49 kan se fosterne på røntgenbilder. Det er nå for første gang i drektigheten mulig å se fosterbevegelser. Tispas buk vil i de fleste tilfeller være betydelig større, og melkeproduksjonen har startet. En bør begynne å fore med spesialfor til drektige tisper/valper, men ikke i store mengder. Det er ingen fordel at tispa blir for tykk før fødselen. Uke 8 | Fosteret er ferdig utviklet, og man kan kjenne fosterets hjerteslag. Av og til kan man høre hjerteslagene og se valpene røre på seg. Tispen er nå preget av vekten og sin størrelse, og bør i denne perioden gjøre seg vant til valpekassen. Melkekjertlene er spente og fylte med melk. |
Uke 9 Den siste uken av svangerskapet forbereder tispen seg til fødsel. Hun blir roligere og intresserere seg ikke så mye for å leke, og kan være mindre sosial enn normalt. De siste 2-3 døgn før fødsel bør man redusere formengde med 30-40%, og i det siste døgnet før selve fødselen vil tispen normalt ikke spise. Fra ca. 60 dag kan foster overleve utenfor livmoren. Tispen bør senest en uke før fødselen introduseres for stedet der hun skal føde, best er en velinnredet valpekasse. Her vil hun kunne gjøre noe av den naturlige redebyggingen, som mange tisper gjør 2-4 døgn før fødselen. Bekkenmuskelaturen slapper av, og hos en del tisper vil det være stor melkesprengning flere døgn før fødselen starter. Umiddelbart innen fødselen blir hun urolig og rastløs, og det vil opptre rier. Disse riene presser fosterhinnen til den føste valpen ned i fødselskanalen. Fødselskanalen skal utvides og fosteret skal presses inn i bekkenet inne pressriene setter i gang. Under denne prosessen kan fosterhinnene briste og innholdet flyte ut. Man sier gjerne at "vannet" har gått og at fødselen har startet. Åpningsperioden tar 4-6 timer, men kan i noen tilfeller ta opp mot 1 døgn. For bedre å kunne forutse den eksakte dagen, bør man denne uken ta tispen temperatur to ganger daglig (morgen og kveld). Temperaturen tas ved å føre et termometer et par cm inn i endetarmen på tispen. Man får et inntrykk av hvordan temperaturen svinger normalt. Når det konstanteres et temperaturfall, bør man ta temperaturen hver 3-4 time. Når den ligger 1 - 1½ grad under det normale ved gjentatte målinger innen for noen timers intervaller, vil fødselen starte i løpet av 12-24 timer. ---Gjengitt med tillatelse fra Marianne Holmli --- Hvordan vet man når tispen skal ha valper Marianne Holmli (Kennel Pei Fang) pei.fang@online.no Valpefødsel Det er alltid spennende og skal ta imot valper, og dessverre finns det ikke noen fasit for hvordan det foregår. Her skal jeg jeg prøve og gi noen råd om de mest vanlige fødsler, til de som venter valper og er litt usikker. En hund går gravid i ca. 9 uker, altså 63 dager, mindre hunder litt mindre. Det er lurt og få vite hvor lenge moren til din hund gikk med valpene, dette kan gi en pekepinn på når du kan forvente dine valper. Vær ute i god tid med hvor hunden skal være med sine valper, dette skal være på en uforstyrret plass og som i tillegg skal være varm! Tispen kan gjerne få være på dette rommet noen dager før forventet fødsel for og bli kjent. Det skal også være klargjort en valpekasse, gjerne en som er noen cm over gulvet. På den måten blir det enklere og holde det varmt fra undersiden. Ha masse aviser klar, det går uante mengder både til fødsel og frem til valpene er 8 uker. Flere ting som du må ha klart er: tempraturmåler, en saks (gjerne lite kvass), sytråd, håndklær og ei vekt. Tempraturmåleren bruker jeg til dagene før fødsel og til fødselen har startet, det er lurt på forhånd og ta tempen på tispen så man vet normaltempen (38-38,5), for 4-5 dager før fødsel vil tempen gå opp og ned mellom 37,5-38,5. Døgnet før valpene blir født skjer det mye, som regel vil ikke tispen ha mat, tempen går ned til under 37 samtidig som dette skjer vil de fleste tispen begynne og grave i fødekassen. Dette er ikke en regel, men at tempen MÅ ned til under 37 det er en regel! Når tempen kommer opp mot 38 er fødselen igang. Om du må ha kontakt med veterinær så vil han alltid spørre om hvordan tempen har vært så det er lurt og vær nøye med og ta den, i tillegg er det bedre og kan planlegge tiden sin etter dette. Første del av fødsel, når tispen graver, kalles oppblokking, tiden for den kan variere veldig fra tispe til tispe, så hold tispen med selskap, den føler seg alltid tryggere med mor eller far til stede, for føstegangsfødende kan denne tiden også være litt skremmende. La tispen vile så mye hun kan og ikke prøv og lure i henne mat, hun har bedre av og føde på tom mage, og vil bli kvalm og begynne og kaste opp av mat. Mot slutten av oppblokking begynner veer og vises, den første tiden bare av og til, de vil tilta i styrke og hyppighet, det vil komme en liten blære til syne, denne er for og smøre fødselsveier, så ikke ta hull på den. Valpene kommer i hver sin pose med en morkake til hver valp. Tell morkakene, om disse blir igjen i tispen kan det forårsake infeksjon, så kommer ikke alle ta kontakt med veterinær. Han vil da gi en sprøyte som fremkaller veer og på den måten får tispen renset seg. Om tispen biter navlestrengen for langt inn så bruk sytråd og knyt hardt rund navlestrengen, helt inne ved magen. Blir det hengende en lang navlestreng igjen på valpen bruk da saksen og klipp av ca. 3-5 cm fra magen. Når valpene er født pleier jeg og veie dem, da kan jeg følge med at alle legger på seg, og kan gripe inn og gi tillegg om noen ikke får mat nok. En valp tåler lite så om den blir liggende uten mat vil den fort dø! Etter fødsel, skift aviser og ha ett varmt pledd eller annet stødig underlag, det er viktig at det er varmt for valpene kan ikke regulere tempen selv. Se om tispen vil lufte seg og gjeren gi henne mye vann. De fleste tisper er da så slitene at de bare ligger og sover så pass på valpene at de ligger til pattene. De første døgn kan det være vanskelig og få tispen til og forlate kassen, men hun har godt av og røre seg så hun må luftes, gjør dette i bånd, spesielt døgnet etter fødsel, om det skulle være en valp igjen og hun føder den ute så har du kontroll på dette. Gi tispen valpefor allerede fra hun er 6 uker på vei og hele tiden hun dier. LYKKE TIL! Innbilt svangerskap ALLE tisper gjennomgår i virkeligheten en pseudograviditet (falsk drektighet, innbilt svangerskap) etter løpetiden. Enkelte får imidlertid kraftigere symptomer enn andre. Noen får en ganske stor melkeproduksjon, kan få økt bukomfang og økt appetitt. Enkelte viser tegn på fødsel med rastløshet, redebygging (graving), opphørt matlyst, oppkast og adopsjon av gjenstander ("valper") 5-10 uker etter avsluttet brunst.
Hvorfor får tispene innbilt svangerskap ? Årsaken er at hormonnivåene hos en tispe i tiden etter eggløsning er omtrent de samme uansett om tispa er drektig eller ikke. Det vil alltid skje en viss vekst av juret i denne tiden. Hos ulven i vill tilstand har dette i sin helt klare funksjon. Løpetiden hos ulven er synkronisert på samme måte som vi ser i en flokk med tisper som lever sammen. Hos ulven er det imidlertid bare ledertispa som parer seg og føder valper. Dersom noe skulle tilstøte ledertispa, vil valpene ikke kunne overleve- med mindre noen andre kan ta seg av dem. I og med at andre tisper i flokken har en utvikling av juret og mulighet for melkeproduksjon på samme tid, kan en av disse ta seg av valpene dersom uhellet skulle være ute. På denne måten vil valpekullet - som er flokkens tilvekst - kunne overleve selv om moren skulle falle i fra.
Kan innbilt svangerskap behandles ? Det finnes medisiner som hemmer utskillelsen av prolaktin - det hormonet som fremmer melkeproduksjonen. Melkeproduksjonen vil opphøre etter 6-8 dagers behandling. Preparatet heter Galastop Vet. Og kan fåes på resept hos veterinæren. Men husk at innbilt drektighet er en naturlig del av tispas seksualsyklus. Ofte kan dette være et større problem for eieren enn for tispa. At tispa kan grave mer en vanlig, juret vokser og matlysten tiltar, er ingen sykdom. Behandlingen bør kun foretas dersom innbilt drektighet virkelig også er et problem for hunden, spesielt ved stor melkeproduksjon. (Sakset ut fra boken Genetikk, avl og oppdrett, NKK)
Obs! Det forskes nå på om medikamentene som gis i forbindelse med innbilt svangerskap kan gi sterilitet, da det kan synes å være en viss sammenkomst her. | | ---Gjengitt med tillatelse fra Marianne Holmli ---
Herpes:
SMÅ KULL ? - ELLER INGEN VALPER Av Marianne Holmli, Kennel Pei Fang De siste årene har det i hundmiljøet blitt snakket en del om tomme tisper, små kull og valper som dør de første 14 dager. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det som i utlandet kalles ”Fading Puppies” eller som det ville het på norsk, valper som dør de første dager uten noe tilsynelatende grunn, er det samme som herpesvalpet. Dette fant jeg ut at jeg skulle sjekke litt om da det i flere raser er snakket om problemer med å få valper, små kull eller at tispeeier er sikker på at tispen har tatt seg men ingen valper. Da jeg startet og undersøke i Norge var det få eller ingen som hadde hørt om det, men etter og ha snakket med en veterinær i Danmark fikk jeg så mye nyttig informasjon at dette måtte gjøres noe med i Norge. For tiden er det startet med ett forsknings/samarbeidsprosjekt med 4 dyreklinikker, Norges Veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Statens vet medicinska anstalt Uppsala, disse vil følge opp spesielt døde valper, men også om det er mistanke om herpesvirus for å ta blodprøve. Så er det noen som har fått valper som uforklarlig dør vil jeg oppfordre oppdretter til og lever disse til nærmeste veterinær for obduksjon. Dette er gratis og vil komme alle til gode. Det samme gjelder tomme tisper eller tisper som mister valpene i løpet av svangerskapet, disse vil da kunne tas en blodprøve fra, også dette gratis om det blir gjort hos de klinikker jeg skriver om lengre ned. De klinikker som er med i samarbeidet er Tromsdal Dyreklinikk, Stavanger Smådyrklinikk, Byåsen Dyreklinikk og Poliklinikken Norges Veterinærhøgskole. Disse skal samle prøver for og påvise antistoffer fra ca. 400 hunder i løpet av 1 år, og ut fra disse resultater fortelle mer om hvor omfattende problemet er. Heldigvis så har jeg en veterinær som er ”hundemann” i tillegg, han undersøkte også en del med det resultat at det ble søkt om å importere vaksine til Norge. Denne har vært i produksjon siden 1998 i Frankrike, og kom til Norge nå i oktober. Herpesvirus er inntil nå i Norge en ting som ikke har vært diskutert, men for en mnd siden var jeg på ett møte med representanter fra Norges Veterinærinstitutt, hvor de holdt foredrag bla om HERPESVIRUS og hvilke problem dette kunne forårsake, og heldigvis behandlingen. Jeg tro vi har hatt dette viruset i Norge i mange år, og den offentlige statistikk viser att våre naboland har til dels store problemer som SVERIGE 50% - DANMARK 80% - ENGLAND 88%, FRANKRIKE hadde 80-90 % men har kommet ned på 40 %. Det er vel ingen grunn til at vi i Norge skulle være fri eller? Vi drar på utstilling, parer hunder i utlandet, importerer hunder osv. Vi kan ha viruset på hundene våre uten og vite det, men stressituasjoner kan utløse ett utbrudd på tispen uten at vi som oppdretter merker noe, og på den måten påvirke både antall valper, at det ikke blir valper i det hele tatt, at tispen tar seg men ”kaster” dem midt i svangerskapet, verst er det og få valper for deretter og miste dem. I noen tilfeller blir hundene sterile og det er jo tragisk. Noe av det som er innrapportert er kull på Boxer, 2 forskjellige tisper fra samme kennel, den ene 3 år med første kull. Det ble fortatt keisersnitt på 69. dag, 3 valper hvor alle døde ca. 12 dager. Den andre var 5 år, og hadde hatt kull tidligere, normal fødsel på 63. dag. Det ble 5 valper, alle valper døde ca. 12 dager. Valpene ble akutt syke og døde i løpet av 8-10 timer etter første tegn på sykdom. Det er også innrapportert på Rottweiler hvor flere valper døde ca. 2 uker gamle. På to kull av Amerikansk Cocker Spaniel døde valpene første leveuke. Det har kommet inn rapporter fra hele landet både om valpedød, tisper som er tatt blodprøve av med antistoffer, mange ”tomme” tisper, så det er viktig og ta kontakt med sin veterinær nå, sånn at vaksinen blir tilgjengelig i hele landet, for jeg regner med at de fleste veterinærer ikke har dette på lager nå. Hvordan forbygge Herpesvirus på tispen: - dråpesmitte - unngå smittefarlig kontakt, især i drektigheten - godt miljø med lavt stressnivå - VAKSINE!! På valpene: - varmelampe, da valpene ikke klarer og produsere varme til seg selv - sikre tilførsel av råmelk - unngå smittefarlig kontakt. Hvem skal vaksineres? - Herpesvaksinen er en tilleggsvaksine som må settes først 7 dager etter paring. Så skal det vaksineres 1-2 uker før forventet fødsel. Dette må gjøres ved hver drektighet på tispen. - Drektige tisper som er/har vært eksponert for herpesvirus (dråpesmitte som man f.eks når man er på utstilling) - Drektige tisper i områder med forekomst av viruset - Drektige tisper som er påvist herpesvirus på. NB. Det er ikke aktuelt å bruke vaksine til valper, hannhunder eller tisper som ikke skal brukes i avl. Hvilken effekt kan man forvente? - redusere risikoen for tidlig valpedød - øker fødselsvekten til valpene - så langt viser forskning at det er tendens til økt kullstørrelse Bivirkninger: Det kan bli litt hevelse hvor sprøyten blir satt, men går vanligvis over i løpet av en uke. Det siste året har jeg både snakket med hundefolk og veterinærer fra hele landet og det er ikke tvil om at vi har hatt Herpesvirus i Norge en stund. Noen oppdrette har sagt at de kjenner til det, enten har de hatt det selv eller de ha hørt om det, ja faktisk i flere år. Med den informasjon vi har nå så er det heldigvis hjelp og få. Har man mistanke om at man har viruset selv i kennelen eller man vet at det finns i nærområdet så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal vaksinere. Jeg for min egen del vil starte med det nå, bedre føre var…. I grunnvaksinen til hund nå er det mot valpesyke, parvovirus og smittsom leverbetennelse. Tidligere var også kennelhoste med i samme vaksine men er tatt bort. Viktig og vite for dem som tror at de får hunden vaksinert mot kennelhoste!! Det er kanskje en av grunnene til at det er mye kennelhoste for tiden? Grunnen til at det er tatt bort er at det ikke er anbefalt og grunnvaksinere mer enn hvert 3. år mens kennelhostevaksinen skal tas hvert år om man reiser en del med hund, eller bor i ett område hvor det er utbrudd. For øvrig så er det forskjellige regler i forhold til grunnvaksine alt etter hvilket land man skal til, for eksempel for og stille ut hund i Norge så skal de være vaksinert hvert 2.år. Så sjekk med det land du skal til for det er land som forlanger grunnvaksinen hvert år. Er det noen som har spørsmål i forbindelse med Herpesvirus ta gjerne kontakt, jeg sitter med stabler med informasjon fra både Norge og andre land.
Ta gjerne kontakt med Marianne Holmli +47 74 07 74 55 pei.fang@online.no |

Valper fra Kennel Toyomi  
 

Shira Maina med valp 2008 Til toppen av siden Tilbake til Forside | |